Whops
Ok, cold turkey sluttingen var ingen kjempesuksess.
La oss forsøke dette igjen med en annen tilnærming.
Plutselig har dette blitt en nikotinsluttblog. Hah.
Dag 1 uten snus
Dette er ikke noe gøy. Min egen skyld, selvpåført moro. Jeg kan bli kvitt abstinensene når som helst. Men fuck it.
Det er faenmeg fullstendig uakseptabelt at nikotinen får meg til å føle denne ekstreme lysten til å sette meg i bilen og kjøre til Statoil.
Dag 1 over.
Snart tom for snus, ikke bøker.
Soundtrack: The Cardigans - Erase Rewind
Dette er samme snusboksen som i går. Når jeg tok bildet var det to poser igjen. Nå er det en.
Jeg angrer.
Vel, egentlig ikke. Denne gangen er det økonomisk motivert. Det virker bare for teit å jobbe en måned i året for å opprettholde en vane. Jeg kan gjøre mye annet morsomt med de pengene. Problemet er at "forbruk" er så og si konstant uansett, så det jeg "sparer" på snus vil gå direkte inn i noe annet. Vent å se.
Noe jeg fyller opp i greit tempo er bunken med uleste bøker. Etter at jeg sluttet med å spille WoW har jeg jo fått mer tid til å gjøre noe av det jeg setter størst pris på; lese bøker.
Det at brillene mine ligger der var ikke en posering, de ligger bare alltid der. Jeg bruker dem ikke engang når jeg leser. Hah.
Holder på med Kafka - The Trial nå. Har jo hørt om kafkaprosesser hele livet så sikkert grei skuring å sette meg hakket mer inn i hele konseptet.
Har fått lest en del så langt i vår. Snart er det varmt nok til å sitte utendørs med en god bok.
Det er sommer det.
Snus, middag og fadderbarn.
Themesong: Supertramp - Take the long way home
Jeg var på hyttetur i helgen med mye visdomsvann tilgjengelig, god mat på grillen og ingenting som hastet dagen etter. Et eller annet sted underveis i vinflaske nummer to kom jeg og min kamerat frem til at vi faktisk brukte dumt mye penger på nikotin. Snus for min del. Etter å ha drukket oss modige regnet vi litt på det og fant ut at vi begge jobbet rundt 1 måned i året for å finnsiere våre respektive nikotinvaner. Det slo oss som fullstendig absurd. Når jeg nevnte dette for noen andre fikk jeg spørsmålet, hvorfor ikke dra til sverige som alle andre gjør?
Svaret på det har jeg egentlig ikke, men jeg har gjort det før. Mye. Mange, mange ganger. Det ender alltid opp med at jeg før eller siden går tom mellom noen turer, ender opp på kiosken på jobb og til slutt er jeg på "norskesnus" kjøret igjen. Her må det sterkere kost til.
Så, etter enda mer visdomsvann fant vi ut at vi skulle slutte. Bruke opp det vi hadde igjen, og så slutte. Jeg har gjort det før, med ganske stor suksess (selv om bevismengden tilsier noe annet) og jeg vet at dette ikke er noen morsom prosess. Vertfall ikke for alle som måtte finne på å stå i min vei, være i nærheten av min vei eller i det hele tatt tenke løse tanker om min vei eller tilhørende parallele veier.
Forrige gang jeg sluttet var jeg ikke motivert, men fikk et ultimatum av daværende samboer som var noe rundt "enten slutter vi eller så begynner vi å røyke utendørs" (på den tiden røkte jeg). Dum som jeg var trodde jeg hun bløffet om sluttingen og gikk for det alternativet.
Hun bløffet ikke. Og jeg står ved hva jeg sier. Så da sluttet jeg. Ikke bare med røyken, men med snusen også.
Jeg begynte igjen noen år etter det. Da mest festrøyking. Jeg tror jeg skulle, i et eller annet fullstendig misforstått øyeblikk, imponere en eller annen jente på fest; "Hey se på meg, jeg kan blåse røykringer". Det fungerte forøvrig. Så flyttet jeg til en helt ny leilighet som jeg ikke ville ødelegge med røyklukt så da begynte jeg å røyke ute. Så ble det vinter og kaldt og jeg gikk helt over til å bare snuse. Igjen.
Det er virkelig ikke vanskelig å slutte å røyke om man også snuser. Det er faktisk noe av det enkleste jeg har gjort.
Det som står foran meg nå derimot, det er ikke noe moro. Jeg har som sagt gjort det før. Bildet viser alt jeg har igjen. Ideelt sett klarer jeg å tyne det ut over flere dager, men sannsynligvis er det over og ut i morgen.
Motivasjonen denne gang er dog økonomien. Jeg fant ut at jeg kan kjøpe mye morsomt for pengene jeg bruker på snus. Spesielt nå som boksene koster 69,- per stk på kiosken på jobb og bare et par kroner mindre på Rema1000.
For å fortsette denne tristessen pendler jeg over til dagens middag.
Ubønnhørlig levert av eneveldets hoffleverandør, Fjorland. Jeg er ingen kjempefan av mat i poser. Jeg kan håndtere glass. Jeg kan håndtere esker. Men poser, det er noe feil med poser. Se på dem der de ligger. Små, svette, kjedelige. Masseprodusert fôr. Til sånne som meg.
Heldigvis blir det bedre når det kommer på en tallerken. Da ser det vertfall litt ut som mat. Smaker litt som mat også. Ikke fullstendig, for du merker at det er storkjøkken på gang, men det kunne vært verre.
Men det er jo helt ubeskrivelig kjedelig å lage noe "skikkelig" mat til seg selv.
Og i det minste er det ikke en grandiosa.
Dagens gode nyheter var at jeg har fått fadderbarnet mitt gjennom SOS Barnebyer. Sikkert mye negativt man kan si om dem, men jeg sponser nå en jente som heter Majorie Nicolas i Haiti med mindre penger per måned enn èn tur med taxi koster meg hjem fra byen. Det er absurd at så lite penger hjelper noen så mye.
Oppsummert; Jeg skal forsøke å slutte med nikotin, spiser shitty middager og har fått meg et fadderbarn.
Og bloggen har fått nytt utseende. Yiha.
Vaske? Hvem, jeg ?
Advarsel. Dette er en, mildt sagt, sær bloggpost om vasking og husarbeid generelt.
Søndag. Det er en fin dag for å sørge for at uken som kommer starter bra.
Hvordan gjør man det sier du? Enkleste først. Sørg for at du ikke må stå opp til en skitten leilighet. Så da må min gode venn støvsugeren frem fra sin sedvanlige bopel i ene skapet på soverommet.
Støvsugde alle rom, men ikke sofaen. Tok den midt i forrige uke en dag jeg hadde litt lite å gjøre. Det blir støv over alt, friskluften trekkes ut utenfra og det følger uansett hva man tror med støv og annen skit. Få det bort.
Så fort jeg var ferdig med å støvsuge stod vasking for tur. Om du skulle lure på hvorfor jeg er så glad i Plege Parkett og Laminatrent tror jeg kanskje bildet til venstre forklarer den saken. Det lukter godt, får løs møkk og etterlater en finfin finish på parketten. Jeg er snart tom for denne, om noen har en ide om hvor jeg kan få tak i mer skrik ut!
Uansett. Vaskeprosessen er med overnevnte vaskemiddel, microfibermopp og en bøtte med vann (iblandet vaskemiddelet selvfølgelig). Dette fungerer bare så uendelig mye bedre enn latmannsmåten å gjøre det på som jo er å bare bruke Jiff Spray & Mopp middelet direkte fra sprayflaske. Det fungerer, men god, gammel bøtte med vann og såpe får løs mer. Sørg for at du ikke bare flytter shit rundt, men tar det med deg til et samlested for å plukke opp til slutt. Skyll moppen ofte.
Nuhvel, det var vasking og støvsuging av gulv. Litt mer forefallende arbeid som gjenstod, skal jo tross alt ha en fin uke. Så da måtte jeg pent bytte sengetøy også. Det er få ting som er så deilig som å legge seg i en nyopredd seng med rent og fint sengetøy og det er ikke så mye pes. Bare.. gjør det. Du vil ikke angre.
Til slutt må man jo starte en uke med rene og pene klær, etter en vask er det opp på stativet med dem. Hvorfor ikke bare hive dem i tørketrommelen lurer du ? Fordi når du bruker et par kroner på klær er det fullstendig galskap å ville slite dem ut så fort som mulig.
Følgende ting går i min tørketrommel:
- Sengetøy
- Håndklær og kluter
- Undertøy
- Klær jeg ikke bryr meg om
Ingenting annet utsettes for den kles-reduseringsmaskinen som tørker. Skjorter har jeg nylig skjønt at liker seg finfint om de blir hengt opp til tørk på en kleshenger. Det funker.
Slik, min hittil særeste bloggpost. Hoozah.
Oslo, mitt Oslo.
Fikk min nyinnkjøpte Muse CD i posten i dag (Black Holes and Revelations) og måtte nesten bare ta en liten kjøretur.
Var en stund siden jeg hadde vært i holmenkollen og var litt nysgjerrig på hvordan det så ut der oppe nå så tok en tur opp. Som mange sikkert kjenner til er det en finfin utsiktspost noe nedenfor Tryvann. Måtte nesten bare stoppe og dra opp mobilen og ta et bilde (og samtidig innse at jeg virkelig skulle ønske jeg hadde et bra kamera...). Knipset et bilde ut mot fjorden og Bærum. Fin utsikt herifra. Jeg kan vel nesten se hjem et eller annet sted der nede og hytta langt ute i fjorden.
På vei ned slo det meg at jeg gjerne ville få med meg resten av den faktiske byen jeg jo bor i og fikk tatt et bilde over en stygg byggeplass.
Her er den altså. Byen jeg så vidt bor. Jeg sier så vidt for jeg kan nesten hive stein til bærum og det vi ser på det første bildet. Skitten. Ren. Skummel. Trygg. Full av liv. Full av død.
Byen jeg har bodd i totalt 24 av mine 27 år. Byen jeg er født i. Byen jeg nesten ikke kjenner og fortsatt har masse å vise meg. Byen som har drept noen barndomsvenner, men tatt godt vare på de fleste. Heldigvis.
Nå har jeg vertfall bestilt meg et festivalpass til Øya'09, da blir vi sikkert litt bedre kjent.
Byen min og jeg.
Hvorfor flyttet jeg noen sinne fra deg, byen min? Galskap.
Jeg tror jeg har funnet ut av det. Fritiden altså.
Soundtrack: CC Cowboys - Kom igjen
Etter en periode med noe forvirring i forhold til hva jeg kan finne på har bitene sakte, men sikkert, begynt å falle på plass.
Jeg kan rydde og vaske hjemme så det er koselig her.
Jeg kan besøke venner.
Jeg kan få nye venner.
Jeg kan kjøpe nye møbler, nye lamper og bytte ut alt gammelt med nytt.
Jeg kan få en frisk start.
Jeg kan være så fyllesyk på en søndag at jeg er fullstendig overbevist om at det må være apokalypse.
Jeg kan få skryt av mamma fordi jeg er fyllesyk og hun er glad for å se at jeg endelig er ute å gjøre dumme ting på lørdags natt.
Jeg kan gå tom for batterier på mobilen på fest og lure på om det var like greit for da slapp jeg å bekymre meg for at jeg burde hatt alkolås på mobilen.
Jeg kan finne ut at jeg uansett helst skulle hatt batteri på mobilen.
Jeg kan ta taxi hjem midt på natta.
Jeg kan savne å bo mer sentralt og innse at jeg aldri har savnet det før.
Jeg kan finne ut av hva jeg vil.
Jeg kan bli kjent med meg selv.
Jeg kan endre på alt jeg har vært misfornøyd med men aldri tatt meg tid til å finne ut at jeg ikke likte.
Jeg kan begynne å si ja når jeg pleide å si nei.
Jeg kan se på hva jeg vil, når jeg vil.
Jeg kan legge meg sent.
Jeg kan legge meg tidlig.
Jeg kan prøve å gå på fotballkamp.
Jeg kan prøve en Dry Martini for første gang.
Jeg kan konfrontere alt jeg er redd for.
Jeg kan ha bursdag og være singel på bursdagen min for første gang på 10 år.
Jeg kan begynne å leve og ikke bare stå på sidelinjen mens jeg ignorerer verden utenfor.
Det er gøy.

