Oslo, mitt Oslo.
Fikk min nyinnkjøpte Muse CD i posten i dag (Black Holes and Revelations) og måtte nesten bare ta en liten kjøretur.
Var en stund siden jeg hadde vært i holmenkollen og var litt nysgjerrig på hvordan det så ut der oppe nå så tok en tur opp. Som mange sikkert kjenner til er det en finfin utsiktspost noe nedenfor Tryvann. Måtte nesten bare stoppe og dra opp mobilen og ta et bilde (og samtidig innse at jeg virkelig skulle ønske jeg hadde et bra kamera...). Knipset et bilde ut mot fjorden og Bærum. Fin utsikt herifra. Jeg kan vel nesten se hjem et eller annet sted der nede og hytta langt ute i fjorden.
På vei ned slo det meg at jeg gjerne ville få med meg resten av den faktiske byen jeg jo bor i og fikk tatt et bilde over en stygg byggeplass.
Her er den altså. Byen jeg så vidt bor. Jeg sier så vidt for jeg kan nesten hive stein til bærum og det vi ser på det første bildet. Skitten. Ren. Skummel. Trygg. Full av liv. Full av død.
Byen jeg har bodd i totalt 24 av mine 27 år. Byen jeg er født i. Byen jeg nesten ikke kjenner og fortsatt har masse å vise meg. Byen som har drept noen barndomsvenner, men tatt godt vare på de fleste. Heldigvis.
Nå har jeg vertfall bestilt meg et festivalpass til Øya'09, da blir vi sikkert litt bedre kjent.
Byen min og jeg.
Hvorfor flyttet jeg noen sinne fra deg, byen min? Galskap.
