Snus, middag og fadderbarn.
Themesong: Supertramp - Take the long way home
Jeg var på hyttetur i helgen med mye visdomsvann tilgjengelig, god mat på grillen og ingenting som hastet dagen etter. Et eller annet sted underveis i vinflaske nummer to kom jeg og min kamerat frem til at vi faktisk brukte dumt mye penger på nikotin. Snus for min del. Etter å ha drukket oss modige regnet vi litt på det og fant ut at vi begge jobbet rundt 1 måned i året for å finnsiere våre respektive nikotinvaner. Det slo oss som fullstendig absurd. Når jeg nevnte dette for noen andre fikk jeg spørsmålet, hvorfor ikke dra til sverige som alle andre gjør?
Svaret på det har jeg egentlig ikke, men jeg har gjort det før. Mye. Mange, mange ganger. Det ender alltid opp med at jeg før eller siden går tom mellom noen turer, ender opp på kiosken på jobb og til slutt er jeg på "norskesnus" kjøret igjen. Her må det sterkere kost til.
Så, etter enda mer visdomsvann fant vi ut at vi skulle slutte. Bruke opp det vi hadde igjen, og så slutte. Jeg har gjort det før, med ganske stor suksess (selv om bevismengden tilsier noe annet) og jeg vet at dette ikke er noen morsom prosess. Vertfall ikke for alle som måtte finne på å stå i min vei, være i nærheten av min vei eller i det hele tatt tenke løse tanker om min vei eller tilhørende parallele veier.
Forrige gang jeg sluttet var jeg ikke motivert, men fikk et ultimatum av daværende samboer som var noe rundt "enten slutter vi eller så begynner vi å røyke utendørs" (på den tiden røkte jeg). Dum som jeg var trodde jeg hun bløffet om sluttingen og gikk for det alternativet.
Hun bløffet ikke. Og jeg står ved hva jeg sier. Så da sluttet jeg. Ikke bare med røyken, men med snusen også.
Jeg begynte igjen noen år etter det. Da mest festrøyking. Jeg tror jeg skulle, i et eller annet fullstendig misforstått øyeblikk, imponere en eller annen jente på fest; "Hey se på meg, jeg kan blåse røykringer". Det fungerte forøvrig. Så flyttet jeg til en helt ny leilighet som jeg ikke ville ødelegge med røyklukt så da begynte jeg å røyke ute. Så ble det vinter og kaldt og jeg gikk helt over til å bare snuse. Igjen.
Det er virkelig ikke vanskelig å slutte å røyke om man også snuser. Det er faktisk noe av det enkleste jeg har gjort.
Det som står foran meg nå derimot, det er ikke noe moro. Jeg har som sagt gjort det før. Bildet viser alt jeg har igjen. Ideelt sett klarer jeg å tyne det ut over flere dager, men sannsynligvis er det over og ut i morgen.
Motivasjonen denne gang er dog økonomien. Jeg fant ut at jeg kan kjøpe mye morsomt for pengene jeg bruker på snus. Spesielt nå som boksene koster 69,- per stk på kiosken på jobb og bare et par kroner mindre på Rema1000.
For å fortsette denne tristessen pendler jeg over til dagens middag. 
Ubønnhørlig levert av eneveldets hoffleverandør, Fjorland. Jeg er ingen kjempefan av mat i poser. Jeg kan håndtere glass. Jeg kan håndtere esker. Men poser, det er noe feil med poser. Se på dem der de ligger. Små, svette, kjedelige. Masseprodusert fôr. Til sånne som meg.
Heldigvis blir det bedre når det kommer på en tallerken. Da ser det vertfall litt ut som mat. Smaker litt som mat også. Ikke fullstendig, for du merker at det er storkjøkken på gang, men det kunne vært verre.
Men det er jo helt ubeskrivelig kjedelig å lage noe "skikkelig" mat til seg selv.
Og i det minste er det ikke en grandiosa.
Dagens gode nyheter var at jeg har fått fadderbarnet mitt gjennom SOS Barnebyer. Sikkert mye negativt man kan si om dem, men jeg sponser nå en jente som heter Majorie Nicolas i Haiti med mindre penger per måned enn èn tur med taxi koster meg hjem fra byen. Det er absurd at så lite penger hjelper noen så mye.
Oppsummert; Jeg skal forsøke å slutte med nikotin, spiser shitty middager og har fått meg et fadderbarn.
Og bloggen har fått nytt utseende. Yiha.
