Bare si nei til å gjøre ting i fylla
Dette er en edit av noe vås jeg hostet opp i natt. Fylla-Christian var dog ikke så alt for ufornuftig da denne posten ble åpnet med følgende:
Som jeg har sagt før, fyllablogging bør man sikkert unngå....
Det er vertfall helt korrekt og ingenting godt kan komme ut av det. Så med det i bakhodet refuserer vi resten av innholdet og fører det opp på fyllakvoten.
That is all.
Blackout
I dag var jeg på graven til pappa for første gang på hva jeg trodde var noe over 10 år, altså siden begravelsen.
Det viste seg dog at jeg har vært der en gang mellom da og nå. Første julaften etter at han døde var vist jeg, mamma og min daværende kjæreste Sandra på graven. Etter sigende var ikke den turen noen umiddelbar suksess for meg, og det må ha stemt fint. Jeg trodde ikke på mamma først når hun fortalte om det for jeg kan ikke på noen som helst huske at jeg har vært der siden begravelsen.
Begravelsen husker jeg alt av, men den julaftenen er fullstendig borte fra minnet. Både mamma og Sandra husker dagen, men for meg er det bare fullstendig blankt.
Jeg har aldri opplevd noe sånt før og trodde jeg hadde ganske god kontroll på hva som har og ikke har skjedd, men åpenbart ikke.
Hele hendelsen rundt dødsfallet og alt det der var jo naturlig nok ganske traumatisk, men de tingene husker jeg. Selv småtingene jeg har snakket med mamma om og som hun lurer på om jeg husker er der. Men ikke dette.
Kanskje ikke så rart jeg har styrt unna så lenge. Mitt forrige besøk var åpenbart ikke noe hjernen min ville huske engang.
Dagens besøk var vesentlig mindre dramatisk og var egentlig bare en fin ting. Rart og trist selvfølgelig, men ikke noe kjempedramatisk som jeg i og for seg hadde trodd det kunne blitt.
Merkelig nok ligger en barndomsvenn av meg 15-20 meter lenger opp fra pappa. Det setter ting litt på spissen, for selv om jeg selvsagt ikke satte pris på å miste pappa når jeg var 16 år var det vertfall etter at han hadde fått levd et fullt og rikt liv og gravsteinen illustrerer dette godt med datoene august 1920 til januar 1999.
Andreis stein sier 1982-2003.
62 slips, nye høytalere og et par ekstremt billige klokker.
Skrevet til Goldfraps fantastiske remix av Depeche mode - A Pain That I'm Used To
Først og fremst har dette vært en ekstremt rolig helg. Etter alt for mange helger (og malplasserte 'fredager' midt i uken) som har involvert hva vi kan se til venstre her har jeg nå hatt en fullstendig alkoholfri (vel, close enough) helg. Trenger noen slike med jevne mellomrom.
Anyway.
Jeg skal, blant annet, skrive litt om slips.
For å få dette i kontekst bør jeg nevne 17. mai. Slipset jeg hadde tenkt å bruke viste seg å ha gått opp i sømmen og utgikk naturlig nok. I ren desperasjon måtte jeg matche et slips med mansjettknappene mine og absolutt ingenting annet. Dette irriterte meg litt siden jeg strengt tatt har hatt mulighet til å hente min fars gamle slips i mange år, men har liksom aldri kommet så langt.
Så i dag fikk jeg endelig ut fingeren og hentet slipsene som har hengt hjemme hos mamma i 10 år. Sier seg for så vidt selv at de ikke akkurat er de nyeste slipsene i byen, men mye her som var brukbart.
Den originale "samlingen" må ha vært i nærheten av 150 slips (haugen til høyre), og etter en liten sorteringsrunde for å finne ting jeg følte jeg kanskje kom til å bruke endte jeg da opp på 62 slips. Så jeg har da gått fra 3 til, totalt sett, 65 slips. Det burde holde en stund.
I skapet mitt ble det da som man kan se til venstre. Burde vel kanskje finne noen slipshengere som ikke gjør det til en ren risikosport å åpne skapet, men det får man ta senere.
Litt spesielt, men de kuleste slipsene måtte jeg faktisk hoppe over. De var synlig slitte og godt brukt. Kan det tenkes at jeg og pappa hadde samme smak i slips?
Det var slipshistorien vertfall.
Jeg har jo allerede nevnt her at jeg vant et høytalersett til PCen som jeg har hatt veldig lyst på. Rakk jo ikke å hente dem på onsdag, så fikk hentet dem i går (rakk å gå på posten og komme meg hjem rett før eiendomsmegleren kom på besøk - det får bli en annen post dog).
De kom i en passe stor og tung eske og jeg er virkelig fornøyd. En ting er at de tar veldig mye mindre plass på skrivebordet enn de gamle, store høytalerene gjorde, en annen ting er jo at det er kjempe trivelig lyd i dem! Virkelig ikke dumt! Slik ser de vertfall ut.
Stort mer er det vel egentlig ikke å si om høytalerene.
Da står vel de ekstremt billige kinaklokkene på programmet.
Jeg har jo en viss fascinasjon over klokker. Så når jeg da fant klokkeseksjonen på DealExtreme (som, forøvrig, er en fullstendig fantastisk butikk) måtte jeg se litt på hva Kina kan produsere av klokker nå om dagen. Det ble to automatiske, mekaniske klokker (altså som også er selvtrekkende, ingen batterier og i teorien litt artige greier) som jeg fikk hentet på posten i dag.
Dette var vel i og for seg den kuleste av dem, kan i teorien brukes med dress med en viss suksess, men det man virkelig virkelig virkelig merker at er superbillig er jo selve lenken. Den er så ekstremt shabby at det virkelig er trist. Men klart, forventet ikke stort mer til prisen (under 150kr) heller.
Klokke nummer to kostet ca det samme og er minst like shabby som klokke nummer en i byggekvalitet. Legg merke til de "fine" "edelsteinene" som er plassert rundt på urskiven.
Mmm, fake edelstener er jo alltid lekkert.
Men dette var rett og slett bare for å få meg et par mekaniske ur jeg egentlig ikke trenger å bry meg om hva som skjer med. Vel verdt et par hundrelapper.
Om du trodde denne, allerede, eviglange posten var slutt nå må jeg dessverre skuffe. Jeg har mer.
Jeg har i lengre tid manglet en nøkkel. Nøkkelen gikk til en hengelås. Hengelåsen låste fast en supersolid wire som igjen holdt fast grillen og gassbeholderen min (bor jo, tross alt, i første etasje i det ekstremt belastede vestkantområdet "Røa"....). Dette var litt problematisk siden gassbeholderen begynner å nærme seg et nivå hvor den ikke lenger er skremmende nyttig.
Så i mangel på korrekt nøkkel måtte en alternativ nøkkel oppdrives. Den gikk på strøm, lager gnister og er meget effektiv selv på herdet stål fra Abus.
Så da er vertfall nøkkelsagaen endelig avsluttet.
I dag var det grilling igjen (som det har vært ekstremt mye av den siste uken), og Kristoffer bestemte seg i dag for å lage egne grillspyd med løk, bacon, sopp, aubergine, paprika og noen med tomater.
Om bildet til høyre skulle levne noen tvil om at disse faktisk er håndlaget av undertegnede har jeg heldigvis fotodokumentasjon på dette også.
Så da bør det ikke være noen tvil om det vertfall.
De ble selvfølgelig kjempegode etter å ha ligget en god stund i andreetasje i grillen, strengt tatt ikke sortsvidde engang.
Jeg tror jeg må gjøre en innsats for å finne en ny leilighet hvor jeg også har mulighet for å grille. Grillen fyres jo opp hele tiden og det er jo alltid en stor suksess.
Grilling blir liksom aldri feil, maten blir god og stemningen på topp.
Helt til slutt var jeg en tur på Elkjøp med Sverre og Kristoffer i dag. På vei gjennom butikken så jeg plutselig dette. Mulig det er snakk om en eller annen reklamekampanje eller noe sånt som jeg ikke har sett (siden jeg strengt tatt aldri ser på TV), men hva i alle dager skal dette liksom illustrere?
Jeg skjønner vertfall ikke, på noen som helst måte, hvorfor det er en rød trehjulssykkel på vei inn i en Miele oppvaskmaskin. For meg gir dette faktisk ingen mening overhodet.
Sånn. Ferdig.
I dag rakk jeg ikke å hente høytalersettet mitt..
Og det var fordi eksosanlegget på bilen falt av på vei hjem.
Dette er sært fordi bilen kom fra verksted i går, da hadde den vært inne på en reklamasjonsjobb siden forrige jobben de gjorde ikke gikk helt som den skulle.
Nuhvel, endte opp med at de lovet meg neste service på deres regning, det har skjedd en del mer enn hva jeg nevner over her, men det er for så vidt en ganske ok reklamasjon.
Nå skal det grilles i finværet (les: regnet).
Forøvrig så har jeg vunnet noe jeg ville ha!
Var så sliten i går at jeg rent har glemt dette, men jeg har vunnet en konkuranse! Som vi kan lese på Belco's hjemmesider har jeg vunnet et sett PC høytalere. Det morsome med dette er at jeg har fundert på å kjøpe noen slike en god stund da de skal være relativt bra, passe små og ser veldig mye bedre ut enn de store stue høytalerene jeg har på pulten min nå.
En annen oppside er jo at jeg kan kvitte meg med forsterkeren jeg har i skapet og ting generelt sett bare blir mer ryddig og det er jo noe jeg har lært meg å sette pris på.
Slik, da kan jeg kanskje få sove.
Eiendomsmeglere må ha det fint om dagen
Så, jeg har lekt litt med tanken på å flytte på meg. For å kunne gjøre det er jeg ganske avhengig av å vite hvor mye, sånn ca, jeg faktisk har å kunne kjøpe leilighet for. Det igjen gjør at jeg er avhengig av en megler som kan foreta en verdivurdering av leiligheten min samt få satt opp et pristilbud på selve jobben.
Foreløpig har jeg vært i kontakt med to meglere over de siste to ukene og jeg har fortsatt null pristilbud. Hun som måtte endre avtalen vår i dag hadde jeg strengt tatt full forståelse for da hun plutselig stod midt oppi tre budrunder og hadde ikke sjangs til å rekke avtalen vår i kveld. Greit nok, sånt skjer.
Første megleren lovte at han skulle sende meg verdivurdering i løpet av forrige uke, det har ikke skjedd.
Basert på mine empiriske bevis er det altså godt å være eiendomsmegler om dagen.
Min løsning er dog enkel, det finnes mange meglere der ute og jeg er uansett på jakt etter den som gir meg best magefølelse kombinert med mest fornuftig prising av sine tjenester. Så da skal flere kontaktes og så får vi se om noen av dem får gitt meg et tilbud til slutt.
Ellers overlevde jeg helgen.
Det ble bytur på fredag (ikke noe grill altså). Eurovision Song Contest finale på lørdag. Og ikke minst 17. mai på søndag. Mandag var ganske så tung selv om jeg gav med med alkohol relativt tidlig på søndag.
Selve 17. mai var en finfin dag, bra mennesker, bra vær, god vin og åpne dører som tok hjertlig imot oss. Første gang på 10 år jeg egentlig har feiret 17. mai, det var moro å gjøre det igjen. Og det var en finfin unskyldning til å kjøpe ny dress og nye klær er jo alltid moro. Tror jeg må ta en tur gjennom faderns slipssamling dog, det jeg skulle bruke viste seg å være ødelagt og da er jeg plutselig nede i et skammelig lavt antall slips.
På tide å få litt søvn etter å ha fyllt opp internett med enda litt mer vås via denne posten.
Brukertesting i kalde bygg, Resident Evil og MGP.
Jeg fryser.
Dette er i seg selv litt spesielt fordi det strengt tatt er sent på våren og ikke skremmende langt fra å være sommer. Det er varmt og masse sol ute. Men ikke her, ikke i dag. Sitter nede i Netlife Research laboratorie i storgata i Oslo. Meget fine og tiltalende lokaler, men akkurat i går og i dag har det vært noe rart med varme/kjølesystemet i bygget og rommet vi benytter oss av er iskaldt. Oh well. Det blir vertfall godt og varmt å komme seg ut etterpå 
.
Det vi driver med, og har drevet med i går, er såkallt brukertesting av en ny løsning vi har jobbet med. Skal ikke gå så mye inn på det, men det er definitivt spennende og ikke minst ekstremt nyttig å få testet et design på reelle brukere. Vi som designer og lager ting tenker ikke alltid helt gjennom hva vi gjør (selv om vi tror vi gjør det) og slikt avdekkes relativt fort i en brukertest.
Så om du jobber med å designe eller utvikle hva som helst, brukertest det! Du vil bli overrasket over hvor mye nyttig du kan plukke opp før ting settes i produksjon og hvor lite som av og til må gjøres for å endre en brukeropplevelse.
I går fullførte endelig Team RE (Resident Evil... du-uh!) Resident Evil 5. Prosjektet ble startet i påsken og har vært en team-effort med mindre endringer av team-sammensettingen siden starten.
Jeg er, med et hederlig unntak av WoW, egentlig ikke den gameren jeg burde vært så det var litt kult å faktisk spille gjennom et helt spill til konsoll. Jeg pleier å fullføre div skytespill (som seg hør og bør - er da tross alt mann) til PC, men konsoll har jeg aldri vært så stor på.
Spillet var kult med spennende story og kjipe monstre og enda kjipere bosser.
Utover det fikk Team RE med seg MGP semi'en i går og ble selvsagt fornøyd med at Rybakk kom seg videre (selv om det hadde vært ganske bra om han ikke gjorde det, det har jo vært ekstremt mye hype rundt ham og sangen hans).
Blir vel for så vidt spennende å se til helgen hvordan det går i finalen, selv om jeg tror helgen i seg selv kan bli litt slitsom. Utepils og grill i dag såfremt ikke de planene fort blir å anse som dynamiske (noe som jo skjer fra tid til annen), MGP finale i morgen og 17. mai på søndag med tilhørende frokost klokken 09.00.
Regner med at mandag 18. mai blir en produktiv dag i hele norge.
… og en annen liten sak
Funnet på den fantastiske, og så langt ganske så korrekte, siden over 99 ting på internett du bare må ha fått med deg:
http://www.youshouldhaveseenthis.com/
That is all.
Skandinavisk misantropi
Soundtrack: Kent - Ingenting
Bingoværet fortsetter. Det var strålende sol og taket på skuret utenfor leiligheten min ble varmet opp. Så begynte det plutselig å styrtregne. Så ble det sol igjen. Da begynte plutselig regnet å fordampe.
Det er effekten vi ser til venstre her. Fikk ikke fanget det noe bedre fordi jeg ikke har noe decent kamera, men du forstår vel halvveis hva som foregår. Synes det så litt kult ut bare.
Ellers har jeg jo kjøpt meg ny klokke som jeg fortsatt er veldig fornøyd med. Det er noe behagelig med å ha noe som har en ekstremt høy byggekvalitet på armen. Jeg kan stirre ned på klokken og smile. Det er en indikasjon, vertfall for meg, at jeg har kjøpt noe jeg ikke kommer til å angre på.
I går fikk jeg plutselig impulsen over meg at jeg skulle erstatte de gamle Ray Ban brillene mine som ble stjålet for 3-4 år siden. Valget falt på noe jeg egentlig alltid har hatt lyst på, men aldri egentlig funnet ut at jeg skulle kjøpe. 
Ray Ban Aviator. De gamle var mer ala Caravanner (mer firkantet og litt mindre) men fuck it. Dette er hva jeg ville ha så hvorfor ikke ? Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke har kjøpt noen sånne før, men whatever. Mitt fantastisk harry poser-bilde med brillene på kan beskues under.
Småsliten skinnjakke, solbriller innendørs og selvportrett i gangen. Jeez.
In other news, jeg har endelig fått forsøkt meg på sushi. Jeg er jo generelt sett skeptisk til fisk og fisk som ikke engang er kokt eller stekt fortjener vertfall en sunn porsjon skepsis.
Men det var faktisk ikke så galt. Ja, noen biter var til og med i nærheten av hva man kan kalle godt. Jeg er ikke ferdig med "prosjekt sushi" vertfall, det må testes igjen. Meget fascinerende mat. Masse forskjellige smaker som eksploderer i en ganske så spennende opplevelse.
Og til slutt har jeg fått lest meg gjennom de overraskende tunge 212 sidene i Kafkas The Trial, også kjent som Prosessen på norsk. Skremmende verk. Vel verdt sine knappe £6 vertfall.
Det som konsumeres nå er boken Cash, hakket mer lesevennlig litteratur. Virker bra så langt og har fått den anbefalt av noen som foreløpig ikke har skuffet med sine bokanbefallinger.
Lånte samme "noen" et par bøker jeg satt stor pris på i sin tid (og sikkert er modne for en liten reunion med). The Cocka Hola Company og Macht Und Rebel. Begge skrevet av "Abo Rasul" - også kjent som Matias Faldbakken. Begge bøkene åpner mer eller mindre... spennende og anbefalles vertfall definitivt av meg. Nummer tre i serien, Unfun, er også verdt å lese men ikke like bra som nummer en og to.
Serien heter skandinavisk misantropi.
Oh yes.
Så da kan man krysse av én barndomsdrøm. Fett.
Var det verdt det? Absolutt.
Nå må bare lenken justeres litt og så må jeg ta en titt på priser på originale Omega reimer så får vi se om vi ikke kan få litt mer moro ut av uret enn bare en god, gammel lenke.
Selv om dette er den medium store 42mm utgaven av dette uret kjennes den virkelig massiv ut i forhold til min gode, gamle Certina av titan med sine 38mm og knappe 70g vekt. Med lenke veier denne godt over 230g om jeg ikke husker feil så er en viss forskjell.
Så kan vi vel debatere i noen år om dette var en lur måte å bruke penger på. Magefølelsen sier meg at dette absolutt var velbrukte kroner.