It’s on!
Leiligheten ligger nå ute for salg. Papirer er signert, prosessen er i gang. Om noe over en uke skal de første visningene være.
Jeg er, mildt sagt, ganske spent. Jeg har så langt klart å overbevise meg selv om at jeg skal vente med å kjøpe noe nytt til denne er solgt. Det virker på så veldig mange måter som en veldig fornuftig ting å gjøre.
Men hvor skal man så bo? Og hva skal det koste?
Dette er for så vidt ting som er mye enklere for meg å svare på etter at jeg har fått solgt for da vet jeg hvor mye jeg faktisk har. Men uansett tilfelle skal jeg nærmere byen som igjen med en viss sannsynlighet betyr gateparkering.
Det igjen betyr at jeg må selge BMWen også.
Oppsiden med det er at jeg får litt mer fri egenkaptial jeg kan bruke på leilighet.
Ulempen er selvsagt at jeg sannsynligvis ender opp med en golf til 40-50.000 som kanskje er noe uvant, men det får bare være. Skal jeg bo sentralt trenger jeg en liten, nett bil som kan stå gateparkert uten at jeg risikerer hjerteproblemer. Hjelper også om den ikke er 5 meter lang.
Uansett, dette føyer seg bare inn i rekken over ting jeg finner ut at jeg må endre på.
For et fullstendig batshit insane halvår første del av 2009 har vært. Om et par måneder er praktisk talt ingenting, med et hederlig unntak av jobb og gode venner, slik det var anno 2008.
Og godt er det.