Mulig jeg får litt møbler til overs…. igjen.
Så, jeg har gjort mye rart de siste dagene. Veldig mye rart.
Dette for eksempel skrives fra sofaen, på min nye Mac Mini, vist på min nye TV som henger over mitt nye tvmøbel fra @Home her på Grünerløkka. Jeg har også kjøpt et par stilige lamper og litt annet dilldall hos @Home.
Dette er dog langt fra det rareste jeg har gjort de siste dagene. For det tror jeg at jeg akkuat gjorde nå i sted. Jeg har bestillt meg en Macbook Pro, en løsning for å stappe ca 4TB med data i boden i en liten boks og planlegger nå å selge den stasjonære PCen.
Hva i alleste dager er det som får meg til å gjøre slik galskap ?
Jo, jeg har, etter å ha bodd er ca 1 måned, begynt å se hva jeg vil gjøre med leiligheten. Og det involverer ikke på noen som helst måte et digert skrivebord i stuen med en diger PC på. Jeg bruker aldri maskinen uansett så det er egentlig fullstendig meningsløst å ha den stående der nede. Så, bort skal den.
Dette bringer meg dog til møbelsituasjonen.. Spisebordet nede? Passer ikke inn i min fremtidsvisjon av leiligheten lenger. Det må gå. Sofabordet? Same story. Og ikke minst, og absolutt aller verst, jeg er ganske så sikker på at sofaen også må gå. Dessverre. Jeg elsker denne sofaen, den er chill å ha masse gjester i, men den tar opp alt for mye plass og stjeler sinnsvake mengder lys pga. planløsningen.
Et annet problem med sofaen er jo også at den står på mezzanin-greia som er i leiligheen her. Den liker jeg heller ikke lenger.
Sukk. Dette blir en dyr høst med en del plunder og møbelbytter. Og når møbler først skal ut kan det jo fort hende at litt strie på veggene må dekkes til slik at jeg får slette vegger.... Og til våren må jeg ha meg møbler på terassen.
I morgen må jeg nok handle meg en ny sub, den gamle er rett og slett for stor rent fysisk. En mindre sub koster dessverre noen kroner, men det får bare være.. Nye, små høytalere er på vei over fra USA.
Rundt nå begynner dettte å bli morsomt dog, for nå kan jeg så smått begynne å visualisere hvordan det kan bli seende ut her til slutt.
Har også bestillt en minnekortleser slik at jeg får ut bildene fra kameraet siden kabelen er long gone. Da skal jeg forsøke å få tatt noen bilder og kanskje forklart litt hva jeg faktisk tenker her, har en mistanke om at det er litt vanskelig å henge med i svingene på mine kvasi-diffuse forklaringer så langt 
.
Første arbeidsuke med kollektivtransport
Så langt har jeg overlevd kollektiven helt fint. Ikke bare overlevd, jeg har strengt tatt ikke hatt noen problemer overhodet. Første dagen på vei til jobb var det kontroll, så da følte jeg at månedskortet var en god investering.
I går fikk jeg meg endelig en iPhone gjennom jobb. Det var riktignok den nå eldrende 3g utgaven, men det funker for så vidt helt fint for meg. Så nå kan jeg kose meg på trikk og buss med decent musikkspiller.
I dag var det fest med jobben, kom akkurat inn døren. Behagelig å bli comfortably numb uten å betale en krone, det å være en midt på treet hyggelig fyr betyr vist at folk som stikker tidlig og har drikkebonger til overs har en tendens til å gi dem til meg. Såpass mange at jeg kom til det punktet hvor jeg kunne gi bort bonger til andre igjen.
Det som er digg med dette er selvsagt at jeg historisk sett alltid har måttet være edru på slike ting fordi jeg bodde der jeg gjorde og jeg da måtte kjøre hjem igjen. Det er så ubeskrivelig deilig å slippe dette.
Grünerløkka, jeg digger deg. Fantastiske lille stedet.
Øya: dag 4
Soundtrack: Röyksopp - The Girl and The Robot
En del av meg har lyst til å skrive en oppsummeringspost av hele øya, men før den tid må jeg finne kabelen som gjør at jeg kan få koblet kameraet til pc'en. Før eller siden finner jeg den og den posten vil være så stappfull av bilder av du ikke lenger vet hvor du er. Men inntil det får jeg bare nevne litt kjapt om dag 4.
Dette ble enda en dag med å treffe nye, bra mennesker og nye opplevelser i middelalderparken. I dag regnet det noe veldig og jeg var muligens ikke helt forberedt på dette. Så en eller annen gang i løpet av kvelden fant jeg, en venninde og en venninde av henne igjen ut at vi like gjerne kunne ta en time-out på et par timer og stakk hjem til meg for et like Röyksopp fors. Det var naturlig nok en hyggelig sak og når vi kom tilbake til Øya rakk vi akkurat å kjøpe et par pils før Röyksopp gikk på scenen. De leverte i bøtter og spann og opplevelsen av Øya som festival ble kronet av en meget givende konsert. Röyksopp hadde med seg flere av sine profilerte, kvinnelige vokaler deriblant Robyn (Hah, jeg hadde rett, som egentlig betyr at Pitchfork gutta jeg snakket med i går hadde rett). Takket være en god porsjon smertestillende for ryggen og knærne (som jeg muligens bør snakke med en lege om, dette er kanskje ikke helt riktig), rødvin og whisky kunne jeg virkelig sette pris på, og nyte, denne siste konserten. Attpåtil var jeg tør og varm takket være militærstøvler, lange underbukser og store mengder ull.
At jeg slapp inn på noe som helst utested i Oslo etterpå er for meg et mysterie av uante dimensjoner.
Minnet er nå så stappfullt av ekstremt gode minner fra de siste 4 dagene at det sikkert vil ta litt tid å bearbeide alt. Men himmel og hav for en fantastisk festival Øya faktisk er. Neste år skal jeg vurdere å planlegge besøket noe så jeg slipper å ringe rundt hver dag og sjekke hvem som skulle finne på å befinne seg på festivalen, men strengt tatt ble dette litt som en god 17. mais feiring; planløst, bra mennesker og gode opplevelser.
Uansett, så fort jeg finner kabelen til kameraet skal jeg drukne dere alle i mine Øya bilder av eh.. ymse kvalitet.
Takk til dere alle som var der for å gjøre dette til den opplevelsen det ble.
Spådommer om Øya dag 4
Soundtrack: Johnossi - Man Must Dance
Røyksopp vil spille The Girl And The Robot og Robyn vil være der.
Minn mine ord!
For sliten til å skrive noe særlig mer, dag 3 har vært fantastisk bra med tonnevis av knallbra musikk. Dagens store overraskelse må vel kanskje være Johnossi, hva de to gutta fikk til på scenen med bare et trommesett og en gitar var virkelig imponerende.
For en fantastisk sommer og det er fortsatt noen dager igjen.
Øya; halfway there.
Soundtrack: Pony the Pirate - Walk the Shame
Så, om dagen loffer jeg rundt på Øya og oppdager ny musikk samt noe jeg har hørt før men aldri helt skjønt hvem som spilte. Slik som Pony the Pirate. Tror dagens desidert mest episke konsertopplevelse var den siste konserten for kvelden, nemlig svenske Fever Ray. Det hadde blitt mørkt i middelalderparken når de startet og det var selvsagt en god ting for dem siden en stor del av deres fantastiske liveshow er basert på visuelle remedier som lasere, masse stålamper (!) og div lyskastere.
Jeg har bilder av dette, men den spanske tvkanalen RTVE har vist vært en snartur innom en konsert av dem og her ser du greit galskapen jeg forsøker å formidle via ord:
Meget fascinerende og en flott opplevelse.
Utrolig mye annet bra man får gleden av å snuble over og en del ting som kanskje ikke faller helt i smak (Huntsville comes to mind). Og selv om jeg kanskje ikke burde si det så var Marit Larsen helt fantastisk og leverte!
Ellers har sommeren forløpt seg i et heseblesende tempo. Potensielt en av de beste sommerferiene jeg har hatt så lenge jeg kan huske, Oslo i sommervær er og blir et fantastisk sted. Spesielt om man bor midt oppi det hele. Masse bra opplevelser og bra folk, enkelte mindre bra valg og noen direkte katastrofalt dårlige. Men slik en nå engang livet, live and learn.
Verdensanskuelse fra en takterrasse
Jeg har kommet meg godt på plass i min nye leilighet. Nå sitter jeg her etter en lang og fin kveld på terrassen med gode venner, øl og en god gammel Whisky mens jeg spiser litt kveldsmat i form av tre brødskiver fra "Et Lite Grovt Brød".
Jeg begynner så små og bli kjent i mitt nye nabolag og jeg har funnet ut hvor kult det egentlig er å bo sentralt.
Det er kort vei til ting jeg ønsker, det er kort vei fra mine venner til meg og det er slett ikke uvanlig at folk er i nabolaget og stikker innom. Dette kan ha alle slags merkelige konsekvenser, høydaren så langt av disse er vel en fantastisk grillkveld jeg endte opp med å få oppleve med nye, flotte mennesker på lørdag. Helgrilling av lam var definitivt en god opplevelse.
Opplevelsen så langt er utelukkende positiv og jeg stortrives. Ikke bare i området og i leiligheten, men strengt tatt med det meste. Mulig det er sommerferien som endelig begynner å sette seg, men jeg tror faktisk jeg begynner å bli litt mer komfortabel med tingenes generelle tilstand.