Christians betraktninger

2009 – alt i alt

Pga hva jeg tror er en dårlig pølse på 7-11 på vei hjem fra nyttårsfeiring (eventuelt litt omgangssyke) har jeg tilbrakt en del tid i sengen det siste døgnet. Når jeg har ligget her og tenkt og fundert på tingenes tilstand fikk jeg litt lyst til å forsøke å oppsummere året 2009.

2009, for meg, er et fullstendig absurd år hvor det har skjedd mer enn på de ti foregående årene.

Året begynte med at jeg var (veldig) ny-singel. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle forbli singel en stund også av mange årsaker, hovedsaklig dog for å rekke å bli kjent med meg selv og finne ut av hvem jeg egentlig er.

Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle begynne å blogge. Det har gått snart 1 år siden jeg startet og så langt har det hjulpet meg med å holde styr på ting og tang og som en slags egenterapi.

Jeg sluttet så å spille dataspill i organiserte former. Jeg begynte å minne om det sosiale vesenet jeg egentlig er igjen og jeg traff masse fantastiske mennesker. Noen av dem hjalp meg med ting jeg virkelig trengte hjelp til, noen fikk meg til å innse hva som faktisk er viktig og noen fikk meg til å skjønne hva det virkelig betyr å være forelsket og, baksiden av den medaljen, hva det betyr å ha et knust hjerte.

Midt i 2009 fant jeg plutselig ut at nok var nok og at jeg var lei av å bo på Røa. Jeg solgte leiligheten min der oppe og kjøpte meg en eldre leilighet fra 1939 helt på toppen av Grünerløkka. Jeg hadde en fantastisk sommer med bolig midt i byen, vanvittig mye morsomt som skjedde og enda flere bra folk jeg møtte pga. det.

Samme dag som jeg solgte leiligheten min var jeg i en bilulykke. Som jeg har skrevet om her før var ikke selve ulykken så alt for stor, men stor nok og med små marginer til at jeg begynte å tenke meg om to ganger for hva som faktisk betyr noe i livet. Plutselig kan det være over og jeg vil mye heller angre på ting jeg har gjort enn ting jeg ikke turte å gjøre. Plutselig er det jo for sent.

Utrolig nok ble jeg også Mac bruker i løpet av 2009. PCene er byttet ut til fordel for et par Macer og jeg trives med det. Jeg gikk fra å ha prosjektor til å ha en normal TV og jeg har byttet ut store høytalere med bitte små, nesten usynlige høytalere.

Jeg ble også kollektivbruker i løpet av 2009. Min gamle (og dessverre noe upålitelige men akk så fine) bil ble solgt i september og jeg fikk da en småsliten bil fra 1991 i innbytte som nå står godt parkert inne i en snøfånn et kvartal hjemefra. Bil brukes nesten ikke lenger og det i seg selv er helt utrolig for meg å være.

Omtrent samtidig begynte jeg å pusse opp leiligheten min. Salget av bilen frigjorde en god del kapital som jeg heller ville spytte inn i hjemmet mitt. Hopp til dags dato og oppussingen foregår enda, jeg har fortsatt ingen møbler pakket ut (men alle de nye har vertfall kommet og står i eskene sine), kjøkkenet står halvferdig og delvis i stuen og jeg har innsett at ting generelt sett kan ta litt mer tid enn man trodde.

2009 har vært et år med så mye rart. Jeg har blitt veldig mye bedre kjent med meg selv. Jeg vet mye mer om meg selv nå enn jeg gjorde i 2008. Ting henger mer på greip og jeg vet mye bedre hva jeg faktisk vil med livet og jeg har kanskje skjønt en ting eller to om hva som betyr noe for meg i livet. Jeg har begynt å skjønne hva jeg leter etter (evt. hvem).

Jeg fikk også veldig mye mer tid tilgjengelig til å gjøre noe jeg elsker å gjøre når det ble slutt på organisert dataspilling; lese bøker. Jeg har fått lest så mye i år at jeg har problemer med å oppsummere det. Hadde tenkt å skrive en slags oppsummering for min egen del, men tror jeg må gi beng.

Noen minneverdige bokopplevelser vil jeg dog dele:

• Shantaram
• Alt av Gert Nygårshaug
• Alt av Haruki Murakami
• Alt av Bukowski
• Jens Lapidus' Cash og "Aldri fucke opp"
• Wonderboy
• The World Without us - et tankeeksperiment om hva som skjer dersom menneskene forsvinner i morgen

Jeg skal etter beste evne forsøke å ikke prioritere ned det å lese bøker igjen. For det gir meg så mye.

Med 2009 som et læringens år velger jeg å tro at 2010 blir året jeg kan bruke denne nye kunnskapen. 2009 var ikke noe dårlig år for meg og jeg er utrolig glad for at alt egentlig skjedde slik det gjorde.

Jeg tror og håper at 2010 blir en annen type år. Et år hvor bitene faller litt mer på plass. Kanskje jeg til og med kan begynne å trene som jeg har fablet om så lenge, gudene vet jeg har godt av det. Jeg vet uansett ikke om jeg orker å holde på slik jeg har gjort i 2009 i et år til med så sinnsvakt mye fyll og fanteri at jeg følte meg 14 igjen. Men jeg trengte det nå, og har hatt utrolig godt av det.

Håper du som leser det får et flott, nytt år. Jeg har vertfall store planer om å leve mer som om hver dag er den potensielt siste og sørge for at jeg ikke utsetter ting jeg vet jeg må gjøre til senere. Man vet som sagt før aldri når det er for sent.

Alt i alt er vel dog 2009 et av de beste årene jeg noen sinne har opplevd.