Første arbeidsuke med kollektivtransport
Så langt har jeg overlevd kollektiven helt fint. Ikke bare overlevd, jeg har strengt tatt ikke hatt noen problemer overhodet. Første dagen på vei til jobb var det kontroll, så da følte jeg at månedskortet var en god investering.
I går fikk jeg meg endelig en iPhone gjennom jobb. Det var riktignok den nå eldrende 3g utgaven, men det funker for så vidt helt fint for meg. Så nå kan jeg kose meg på trikk og buss med decent musikkspiller.
I dag var det fest med jobben, kom akkurat inn døren. Behagelig å bli comfortably numb uten å betale en krone, det å være en midt på treet hyggelig fyr betyr vist at folk som stikker tidlig og har drikkebonger til overs har en tendens til å gi dem til meg. Såpass mange at jeg kom til det punktet hvor jeg kunne gi bort bonger til andre igjen.
Det som er digg med dette er selvsagt at jeg historisk sett alltid har måttet være edru på slike ting fordi jeg bodde der jeg gjorde og jeg da måtte kjøre hjem igjen. Det er så ubeskrivelig deilig å slippe dette.
Grünerløkka, jeg digger deg. Fantastiske lille stedet.
Øya: dag 4
Soundtrack: Röyksopp - The Girl and The Robot
En del av meg har lyst til å skrive en oppsummeringspost av hele øya, men før den tid må jeg finne kabelen som gjør at jeg kan få koblet kameraet til pc'en. Før eller siden finner jeg den og den posten vil være så stappfull av bilder av du ikke lenger vet hvor du er. Men inntil det får jeg bare nevne litt kjapt om dag 4.
Dette ble enda en dag med å treffe nye, bra mennesker og nye opplevelser i middelalderparken. I dag regnet det noe veldig og jeg var muligens ikke helt forberedt på dette. Så en eller annen gang i løpet av kvelden fant jeg, en venninde og en venninde av henne igjen ut at vi like gjerne kunne ta en time-out på et par timer og stakk hjem til meg for et like Röyksopp fors. Det var naturlig nok en hyggelig sak og når vi kom tilbake til Øya rakk vi akkurat å kjøpe et par pils før Röyksopp gikk på scenen. De leverte i bøtter og spann og opplevelsen av Øya som festival ble kronet av en meget givende konsert. Röyksopp hadde med seg flere av sine profilerte, kvinnelige vokaler deriblant Robyn (Hah, jeg hadde rett, som egentlig betyr at Pitchfork gutta jeg snakket med i går hadde rett). Takket være en god porsjon smertestillende for ryggen og knærne (som jeg muligens bør snakke med en lege om, dette er kanskje ikke helt riktig), rødvin og whisky kunne jeg virkelig sette pris på, og nyte, denne siste konserten. Attpåtil var jeg tør og varm takket være militærstøvler, lange underbukser og store mengder ull.
At jeg slapp inn på noe som helst utested i Oslo etterpå er for meg et mysterie av uante dimensjoner.
Minnet er nå så stappfullt av ekstremt gode minner fra de siste 4 dagene at det sikkert vil ta litt tid å bearbeide alt. Men himmel og hav for en fantastisk festival Øya faktisk er. Neste år skal jeg vurdere å planlegge besøket noe så jeg slipper å ringe rundt hver dag og sjekke hvem som skulle finne på å befinne seg på festivalen, men strengt tatt ble dette litt som en god 17. mais feiring; planløst, bra mennesker og gode opplevelser.
Uansett, så fort jeg finner kabelen til kameraet skal jeg drukne dere alle i mine Øya bilder av eh.. ymse kvalitet.
Takk til dere alle som var der for å gjøre dette til den opplevelsen det ble.
Spådommer om Øya dag 4
Soundtrack: Johnossi - Man Must Dance
Røyksopp vil spille The Girl And The Robot og Robyn vil være der.
Minn mine ord!
For sliten til å skrive noe særlig mer, dag 3 har vært fantastisk bra med tonnevis av knallbra musikk. Dagens store overraskelse må vel kanskje være Johnossi, hva de to gutta fikk til på scenen med bare et trommesett og en gitar var virkelig imponerende.
For en fantastisk sommer og det er fortsatt noen dager igjen.
Øya; halfway there.
Soundtrack: Pony the Pirate - Walk the Shame
Så, om dagen loffer jeg rundt på Øya og oppdager ny musikk samt noe jeg har hørt før men aldri helt skjønt hvem som spilte. Slik som Pony the Pirate. Tror dagens desidert mest episke konsertopplevelse var den siste konserten for kvelden, nemlig svenske Fever Ray. Det hadde blitt mørkt i middelalderparken når de startet og det var selvsagt en god ting for dem siden en stor del av deres fantastiske liveshow er basert på visuelle remedier som lasere, masse stålamper (!) og div lyskastere.
Jeg har bilder av dette, men den spanske tvkanalen RTVE har vist vært en snartur innom en konsert av dem og her ser du greit galskapen jeg forsøker å formidle via ord:
Meget fascinerende og en flott opplevelse.
Utrolig mye annet bra man får gleden av å snuble over og en del ting som kanskje ikke faller helt i smak (Huntsville comes to mind). Og selv om jeg kanskje ikke burde si det så var Marit Larsen helt fantastisk og leverte!
Ellers har sommeren forløpt seg i et heseblesende tempo. Potensielt en av de beste sommerferiene jeg har hatt så lenge jeg kan huske, Oslo i sommervær er og blir et fantastisk sted. Spesielt om man bor midt oppi det hele. Masse bra opplevelser og bra folk, enkelte mindre bra valg og noen direkte katastrofalt dårlige. Men slik en nå engang livet, live and learn.
Verdensanskuelse fra en takterrasse
Jeg har kommet meg godt på plass i min nye leilighet. Nå sitter jeg her etter en lang og fin kveld på terrassen med gode venner, øl og en god gammel Whisky mens jeg spiser litt kveldsmat i form av tre brødskiver fra "Et Lite Grovt Brød".
Jeg begynner så små og bli kjent i mitt nye nabolag og jeg har funnet ut hvor kult det egentlig er å bo sentralt.
Det er kort vei til ting jeg ønsker, det er kort vei fra mine venner til meg og det er slett ikke uvanlig at folk er i nabolaget og stikker innom. Dette kan ha alle slags merkelige konsekvenser, høydaren så langt av disse er vel en fantastisk grillkveld jeg endte opp med å få oppleve med nye, flotte mennesker på lørdag. Helgrilling av lam var definitivt en god opplevelse.
Opplevelsen så langt er utelukkende positiv og jeg stortrives. Ikke bare i området og i leiligheten, men strengt tatt med det meste. Mulig det er sommerferien som endelig begynner å sette seg, men jeg tror faktisk jeg begynner å bli litt mer komfortabel med tingenes generelle tilstand.
Sleepless in.. oslo?
Var ikke snakk om å få sove i natt. Kan jo selvsagt ha hatt noe å gjøre med at jeg satt oppe til nesten halv seks natt til i går og snakket shit mens jeg drakk øl og endte opp med å stå opp klokken 12.30 på søndag, eller så kan det ha noe å gjøre med at jeg skal ta over leiligheten min i dag.
Om 4.5 time får jeg nøklene til leiligheten på grünerløkka. Jeg er spent, så spent, så spent. Nå er 95% av alt jeg eier og har pakket ned. PCen er det eneste som gjenstår og den tar jeg i kveld.
Jeg aner enda ikke om sofaen min passer inn i den nye leiligheten min. Og da tenker jeg overhodet ikke på stilen, men om det fysisk er plass. Er det ikke det blir det litt ekstra logistikk i morgen og jeg må plutselig finne en midlertidig sofa inntil jeg får ordnet noe skikkelig. Måle ting på visning er vertfall feigt.
Kanskje blir neste post skrevet fra løkka. We'll see.
Liten timeout
Soundtrack: The Killers - Mr Brightside
I dag tar jeg en tur ut på hytta med Nils, Sverre og Erlend. Vi skal spise reker med mamma og et par naboer og bare slappe av litt i det fine været.
Det er litt merkelig å pakke ned alt man eier. Alle tingene mine, alt jeg har samlet meg. Alt jeg har skaffet meg for å leve, ting jeg trenger, ting jeg ikke trenger. Mon tro hvor mye av det man egentlig har behov for. Jeg vil gjette ganske lite av det. Men slik er det nå engang. Det er bare litt pussig å se alt man eier og har stappet ned i esker, hele ens materielle liv redusert til under 40 pappesker.
Nå skal jeg ta mesteparten av det med meg til en ny leilighet og mer eller mindre starte et nytt liv et annet sted med litt mer liv og røre. Jeg vet ikke helt hva jeg forventer av grünerløkka, jeg tror bare det blir veldig mye mer sosialt å bo der nede. Jeg er litt nervøs, veldig spent og gleder meg som en unge på julaften.
Uansett tilfelle, på mandag tar jeg over leiligheten og på tirsdag flytter jeg inn.
Så langt har 2009 vært et usedvanlig merkelig år for min del, kjenner du meg skjønner du kanskje hva jeg snakker om. Hvis ikke kan det kanskje oppsummeres med hva Dostojevskij sa i boken Idioten:
"Nei, det som teller, er livet, ene og alene livet, det som betyr noe er den stadige, uavbrutte oppdagelsesferden og ikke selve oppdagelsen!"
Eller enda enklere, livet er for kort til å ikke leve. Livet er hva som skjer akkurat nå. Ikke hva jeg skal om 10 år, ikke hva jeg lurer på om jeg burde utdannet meg til, ikke engang hva som skjer i neste uke. Men det som skjer akkurat nå. Hvem vet om man overhodet lever om 10 år? Ikke at jeg ikke tror jeg lever om 10 år, men man vet jo aldri. Den lille ulykken i sommer fikk meg til å skjønne hvor latterlig fort alt kan endre seg. En kollisjon i bil tar knapt et sekund og på det sekundet kan alt endre seg eller til og med ta slutt. Lenge før man har rukket å nå sine mål. Og da er det eneste som teller hva man har gjort underveis.
Mulig gasser fra alle flytteeskene har gjort meg litt ekstra våsete, men dette er vertfall hva jeg sakte men sikkert har begynt å innse i løpet av 2009. Veldig mye annet som også har bidratt til å gjøre dette til et bemerkelsesverdig år, men dette får holde for denne gang. Jeg har en bag å pakke.
INNVADERT AV ESKER
ARFG. Det er esker over alt.
Jeg har nå 16 ferdig pakkede flytteesker i stuen. 4 tomme ligger klare til dyst. I tillegg til det har jeg 10-12 esker stående i boden.
Men dette er bare flytteeskene. Det er esker med høytalere, forsterkere, projektorer og bilder. Siden jeg tidligere i sommer har hatt en stor hive-runde er det faktisk ikke så mye som skal hives i denne omgang, men en del skal "mellomlagres" hos min kjære mor fordi jeg ikke enda helt vet hva jeg skal gjøre med det.
Jeg har selvsagt tonnevis med bilder av alt dette, men kabelen til kameraet er, vel, pakket ned. I en eller annen eske. Whops.
Ser for meg at en del havner på finn.no mens en del sikkert går direkte til container-trollet.
Nuhvel, skal ta et par lass opp til modern så får vel komme igang.
Flyttingen kommer fortere enn man aner…
Særlig når jeg får en telefon fra selger som lurer på om jeg vil ta over en uke før, noe jeg selvsagt vil.
All min prokrastinering av pakking må nå hives på båten og eskene er tatt frem.
Nesten alt skal til min nye leilighet, men noe må mellomlagres litt hos mamma. Ting må sorteres. Noe skal hives, men her har jeg faktisk gjort nesten hele jobben allerede.
Pakking til flytting er overraskende kjedelig å gjøre alene, men nå får jeg vist prøvd det også.
Så, hva skjera?
Soundtrack: Empire Of The Sun - Walking On A Dream
Forrige helg var jeg nedenfor Sarpsborg, på hytta til en kamerat. Der feiret vi bursdagen hans, kamuflert som en sommerfest. God stemning, hyggelige folk, fint i været (selv om det ble mer enn kaldt nok til å bruke pledd utover kvelden) og jeg fikk oppleve å sove i en combi-camp. Det var..... anderledes. Spesielt siden Aleks glemte å nevne at det gikk ann å åpne noen vinduer (sortof) slik at vi kunne hatt oxygen i løpet av natten og vi 4 som la oss der var alt for bedugget til å tenke på slikt selv. Nuhvel, da vet man det til neste gang (hoho).
Utover det har jeg offisielt startet ferien min i dag. 4 uker uten jobb, stress, leveranser, design, testing, koding, opptak, redigering og alt det andre jeg normalt sett fyller dagene mine med. Nå skal det byttes ut med pakking i esker og alt det som hører med til å forberede en flytting.
Planer ellers i ferien går hovedsaklig på å sjonglere hytta når det er fint vær, sosialisering med venner, flytting, bilsalg og til slutt Øya. Da bør 4 uker være brukt opp og jeg, forhåpentligvis, uthvilt og ikke fullstendig utslitt.
Tror jeg har ca 20 millioner ting jeg må gjøre som jeg har glemt selv om jeg har gjort dette et par ganger før. Flytting skal meldes, post skal ettersendes, adresser skal oppdateres hos bank, jobb, abonnement på blader og alle websider jeg handler ting fra. Jaja, det ordner seg.
Jeg hadde et påskeprosjekt i år og det var å få lest to bøker av Dostojevskij. Henholdsvis 'Spilleren' og 'Idioten'. Jeg kom meg gjennom 'Spilleren' men fant ut at 2x Dostojevskij på rad ble litt for hardt, så 'Idioten' har ligget stille inntil nå. Dostojevskij har en fascinerende evne til å tegne opp en ekstrem bredde i persongalleriet sitt som også er meget dypt. Så langt har 'Idioten' overrasket positivt vertfall.