I serien “jeg gjør ting jeg ikke kan”….
..har vi i dag "pynter boligen for boligfotografering". Det så riktignok ikke helt slik ut når fotografen var her i dag, da var basically alle "ting" borte. Høytalere fjernet, ledninger skjult. De fleste blomstene stod heller ikke der de står nå, men det er liksom ikke poenget.
Det er utrolig fascinerende å se en skikkelig boligfotograf i action, om du skal selge og trenger bilder - ikke ta dem selv. La en som har gjort dette noen tusen ganger gjøre det for deg.
Uansett, denne posten eksisterer egentlig bare for at jeg skal dokumentere at jeg har kjøpt opptil masse blomster.
På sofabordet har jeg nå 20 roser, 10 rosa og 10 orange greier. Roser er kanskje litt cheezy, men whatever. De får jobben gjort og de har farger. Huzzah.
På spisebordet, et par liljer. Gule av en eller annen grunn.
Dårlig bilde (jeg er ingen fotograf), men dette er ute. Det er en orange... greie i en liten potte. Jeg har to stk av dem nå, en per hjørne i plattingen min. Dette var for å få litt "liv" i hagen som ellers bare er typ.. grønn.
Videre har vi en liten sak i en potte (les: noe jeg må forsøke å holde i live) som er rødakig.
Selvfølgelig må jeg, som alle andre som får slike bilder tatt, ha en orkide på badet. Fant egentlig ikke noe annet lurt sted å ha den uansett.
Så, hvorfor i alle dager har jeg handlet masse blomster og hatt boligfotograf hjemme ?
Av samme grunn som at jeg skal ha en takstmann hjem på onsdag.
Jeg må bort.
Jeg må nærmere byen, nærmere vennene mine, nærmere liv, folk, cafeer, barer, utesteder, puber, butikker, shopping, bakerier, fiskebutikker (for ferske reker!), sushisjapper (om jeg noen sinne skal bli komfortabel med sushi hjelper det å ha tilgang på det), junkfoodsjapper til dagen derpå og takeout mat som man kan gå til fots for å hente.
Ingenting av det der har jeg noen sinne hatt.
Men fremfor alt, jeg trenger forandring. Det er oppsiden med å flytte på seg. Man får en fresh start, man kan se på livet sitt med nye øyne og man får luftet ut, og kommet seg videre fra, gamle minner og opplevelser. De går fra å være noe man konstant husker til en erfaring man ikke ville vært foruten. Ikke at jeg ikke trives her hvor jeg bor i dag, for det gjør jeg faktisk, men jeg tror jeg må få utfordret meg selv litt. Gjøre de tingene jeg ikke har gjort, bo i andre miljøer, få nye impulser og møte nye mennesker.
Definitivt noe jeg vil ha godt av.
Håper bare jeg finner et fint sted å bo innen jeg må flytte herifra, har lyst til å selge før jeg kjøper noe denne gangen, mellomfinnansiering er ikke så morsomt å benytte seg av. Worst case får jeg selge her og flytte inn i hybelleiligheten i huset til mamma, men det er ganske høyt opp på listen over ting jeg vil unngå. Skal vel overleve i et par måneder om så blir tilfelle.
Utover det har det for det meste blitt mye jobb denne uken så ikke skremmende mye spennende å skrive utover dette med at jeg skal flytte på meg.
Nøyaktig 2 måneder
Så sitter man her da. Nøyaktig 2 måneder siden man gikk fra å være en del av et "oss" til å bli en "jeg". Det var en pussig måte å starte juleferien på, men til syvende og sist kan man ikke bare late som om ting er i orden dersom de ikke er det. Det vil alltid være et jubileum, bursdag, nyttår, jul, dødsfall, familiefest og lignende som man veldig enkelt kan bruke som en god grunn unnskyldning for å ikke gjøre hva man egentlig vet man må.
Det særeste med dette er vel egentlig kanskje at dette er det lengste jeg har vært alene på 10 år. De siste 10 årene har jeg altså enten vært i et fast forhold eller vært på vei inn i et forhold med mindre enn 2 måneders opphold.
Når man så tar høyde for at jeg strengt tatt ikke er skremmende gammel blir dette litt rart å tenke på.
Oh well.